Dagliglivet
For å ha et enkelt og godt liv ute er det mange praktiske detaljer i dagliglivet som skal fungere. Det viste seg at vi hadde gjort gode prioriteringer med hensyn til valg av utstyr og forberedelser og dette ga oss få praktiske problemer.
Mat
Maten var det ikke noe å utsette på. Selv om det ikke var de store variasjonene levde vi godt. Havregryn til frokost, pannebrød med honning og litt kjøtt eller fisk til lunsj og middag bestående av pasta/ ris med røkt, salt, kokt eller stekt fisk / kjøtt. Innimellom vanket det noen søtsaker når vi trenger ekstra energi. Middagen er høydepunktet. Det er ingen streng rasjonering på den delen av maten som tundraen byr oss og vi kan fråtse i de lekreste ørretfileter og harelår.
Etter middag lener vi oss mette tilbake, drikker kaffe og kveiker ei pipe mens vi drømmer om de søteste kaker og desserter. Pipa er selvsagt laget dagen før av vier og etter lokal tradisjon. Tørket innerbark fra vier er tundraens tobakserstatning.
For å skaffe mat og i bjørneforsvar hadde vi med tre våpen, ei hagle, et kombigevær og en salongrifle. I tillegg hadde vi med fiskestenger og varierende sluker. Fisket var eventyrlig og hovedsaklig fikk vi ørret (lake trout). Om det ikke beit på en ørret på minimum 2 kg på første kastet, var fiskeplassen dårlig. Det var ikke uvanlig med ørret opp mot 8 kg og det tok sjelden lang tid å få napp. Vi ønsket ikke å plage fisken unødvendig med «catch and realase» fiske så det sier seg selv at vi ikke fikk mulighet til de lange fisketurene før maten var sikret.
Leirliv Vi hadde med en lavvu som vi brukte til matlaging og spising, samt overnatting for halve laget. To av oss sov i et tradisjonelt fjelltelt, dette ga sikkerhet om noe skulle gå i stykker og bedre soveplass. Dette viste seg og være en god løsning. Når vi fyrte bål i lavvuen kom vi bort fra innsektplagen, regnet eller vinden ute og vi hadde et behagelig hjem. For å sikre lavvuen mot vind bardunerte vi den kraftig og hadde med ei ekstra teltstang av solid og seinvokst gran. Rundt kanten nede på lavvuen og i røykåpningen festet vi myggnett som holdt insektene ute om natta. Lavvuen ga også gode muligheter til røyking av kjøtt og fisk.
Vi baserte oss på bål for all matlaging og med kreativ vedsanking i de karrigste områdene, (det finnes ikke trær langs elva) greide vi hele tida å skaffe nok brensel til matlaging og kos. Med små effektive bål er det lite ved som trenges.
Mygg og knott er regnet som en av de største utfordringene på tundraen, men viste seg å være mindre plagsomt enn antatt. Lavvuen som insektfritt område ga oss pusterom under måltidene. I tilleg brukte vi overtrekksjakker med tette hetter i myggnett stoff. Jakkene fikk myggen bort fra ansiktet og gjorde at vi slapp å bruke varme, myggtette vindjakker. I tillegg var kraftig Canadisk myggolje godt å ha på de verste dagene.
Alt utstyr ble pakket i vanntette beholdere og pakksekker og solid sikret i tilfelle velt eller uvær.
De lette og sammenleggbare Allykanoene våre var praktiske å reise med og fungerte perfekt både på store innsjøer og i krevende stryk. Vi holdt alltid sammen for å kunne hjelpe hverandre om det skulle skje uhell, noe vi heldigvis var spart for. Kasteliner og førstehjelp/sikkerhetsutstyr var lett tilgjengelig, Men kun brukt da Ole ska seg i fingeren under pipelaging.
Påkledning var som i høyfjellet hjemme, ull under og ytterbekledning etter forholdene med mygg-, vind- eller regntøy.
